Bursdag for fulle hus

60 år er strengt tatt ingen alder for en musiker i disse tider. I hvert fall ikke dersom en sammenligner med gjennomsnittet på gigantkonsertene på Koengen. Men selvfølgelig har Jan Eggum - mannen som har gitt bergensk regnværsmelankoli et ansikt - i høyeste grad lov til å gjøre litt ekstra stas på seg selv når han har 60-årsdag.

De siste årene har Eggum hatt som vane å gjøre førjulskonserter her i byen - som oftest på Madam Felle. I fjor hadde antallet økt til seks utsolgte kvelder. Men når det er jubileumsfeiring og sekstiårsdag slik som nå, skal det helst være noe ekstra. Både i format med stor sal og to fulle hus i Grieghallen og selvfølgelig også med inviterte gjester i form av gamle venner og kompiser på scenen.

I løpet av jubileumsåret har Eggum slått på stortrommen i form av tre album med til sammen 60 nye låter. Som ekte bergenser lider han selvfølgelig ikke av noen falsk beskjedenhet. Heldigvis får en vel si - så slapp publikum å måtte høre på bare nye låter denne kvelden. For hovedvekten ble lagt på de gode, gamle - om enn i noe mer storslått form enn det som er vanlig.

Nå er visesang, og det er vel visesanger Jan Eggum strengt tatt er, en sjanger som svært ofte er best i det lille formatet. Det er begrenset hvor intimt og koselig du kan få det i Grieghallen - selv med gode venner. Det ble derfor på mange måter en annerledes Eggum-konsert. På godt og vondt.

Det begynner godt og tradisjonelt med «Alarmen går» fra 1982, før Eggum fortsetter med den halvparten så gamle «Telefon».

Med seg denne kvelden har bursdagbarnet et solid sett med musikere. Ni strykere pluss et band bestående av Mats Grønner på gitar, bassist Morten Skage, Kåre Sandvik bak tangentene og trommis Tarald Tveten foruten korist Annelise Ringby Fauske. Strengt tatt var det ingenting å utsette på håndverket, men lyden var ikke alltid like balansert. Noe som sannsynligvis blir rettet opp før forestillingen, som også ble filmet, blir vist på NRK ut på nyåret.

Deretter går det i en blanding av nytt og gammelt. Selvfølgelig også med gjester invitert for anledningen. Gitarist Knut Reiersrud får slippe til med et soloparti og Silje Neergaard og saksofonist Bendik Hofseth kommer også innom. Samboer Kaia Huuse får presentere en egen låt og til slutt kommer også vår egen Gabrielle Leithaug på scenen for en duett.

Men hovedpersonen er selvfølgelig Eggum selv.

Den kvelden savnet jeg humoristen Eggum. Han slapp riktignok til med en del klassiske blødmer, men på langt nær så mye som han ellers pleier å bidra med. Stemningen var ellers riktig trivelig blant et publikum der gjennomsnittsalderen var nesten like høy som Eggums egen.

Mot slutten kom selvfølgelig også gullrekka med «En natt forbi», «Kor e alle helter hen» og «På an igjen», før han avsluttet med «Heksedans» og «Du lille Bastian».

Til neste jul er Eggum sannsynligvis tilbake igjen i mindre format med bare kassegitaren som følgesvenn. Intet stygt sagt om høytidelig feiring av runde dager, men det de mer uformelle festene i mellom kan ofte være vel så trivelige.

PS! Anmeldelsen er skrevet på grunnlag av kveldens første konsert kl. 17.

Var du der? Si din mening i feltet under.