Det er nemlig spillenes videre rolle som utforskes i utstillingen «Game Dump - Kunsten å rane Munch».
- Alle spillene her har en spesiell vri, utover det å skyte og å vinne, sier intendant Solveig Øvstebø.
Faktisk er det lite skyting i de fleste spillene som vises frem. Men du kan godt bli rystet av innholdet likevel. I spillet «Silence» kan du for eksempel stjele Munchs «Madonna» og «Skrik» fra veggene i Munch-museet i Oslo. Om igjen og om igjen. Av de interaktive utstillingene som vises, er dette desidert det enkleste spillet.
- Det er litt av poenget også, flirer en av utviklerne, Fredrik Sundt Breien.
- Norge er et trygt og rolig land, det er ikke noe væpnet politi i gatene, og så videre. Jeg er både stolt og sjeleglad over å bo her, men samtidig er det en kjensgjerning at det går an å utnytte. Bare en er frekk nok, sier Breien.
9-11-tragedien som spill
To andre spillutviklere bruker også interaktiviteten i spillene til å belyse tema i samfunnsdebatten. Et amerikansk team har modifisert det populære actionspillet «Unreal Tournament»: I «9-11 Survivor» befinner du deg høyt oppe i et av de to World Trade Center-tårnene, like etter at det andre flyet har styrtet inn i det. Du må finne veien ut gjennom et kaotisk, brennende, røykfylt kontorlandskap. Spillet skapte mye debatt da det dukket opp i USA for et par år siden.
Det gjorde også «Escape from Woomera», utviklet av en gruppe desillusjonerte australske spillprogrammerere. Der skal du, som den arabiske flyktningen Mustaffa, forsøke å komme deg ut av en strengt bevoktet flyktningleir der du behandles dårlig. Spillet møtte mye motbør fra australske myndigheter. Det fikk nemlig støtte fra et australsk statlig kunstfond, tross det samfunnskritiske innholdet, og da besluttet regjeringen å granske hele prosjektet.
Men det er ikke bare samfunnskritiske undergrunnsspill som vises frem. Spillets estetiske kvaliteter utforskes av flere kunstnere, mens andre leker med identitetskonseptet, og utforsker forbindelsene mellom den virkelige verdenen, og den som eksisterer i spillet.
- Kunstverdenen et fristed
Svenskene Jakob Senneby og Simon Goldin, for eksempel, har tatt for seg objekter som er skapt inne i spillet «Second Life», som spillkarakterer kan leke med der, og intervjuet dem om deres forhold til dem. Siden har de gjenskapt noen av objektene i virkeligheten. Noen av dem er også til salgs.
- En ting vi var opptatte av, var iscenesettelsen av identitet. Og hva som skjer når vi transformerer et objekt fra den virtuelle verdenen til den virkelige. Hvilke relasjoner som er mellom de to, sier Goldin.
Parallelt med utstillingen arrangeres Norges første internasjonale konferansen om dataspill på Universitetet i Bergen, i samarbeid med Kunsthallen og BergArt.
- Dette er ikke noen kunstifisering av spill. Vi tar fenomenet på alvor, forsikrer intendant Øvstebø. Spillutviklerne selv er fornøyd:
- Kanskje kunstverdenen kan bli et fristed for dataspillene. Et sted der man kan utvikle ideer fritt, sier Fredrik Sundt Breien.
