Noen toner musikk strømmer ut. Folk reiser seg andektig. Klumpen i halsen vokser. En tåre triller kanskje ut av øyekroken. Alle – menn, kvinner og barn – synger av full hals.
- Jeeeeeg tooook mi-iiin nyyy-steeeemte Cithar i-i hæ-ænde ...
Slik lyder starten av nasjonalsangen for bergenserne. "Udsigter fra Ulriken" blir fremført ved enhver høytidelig anledning i den bergenske offentligheten, inkludert før avspark på hver eneste av SK Branns hjemmekamper.
- Skremmer motstanderen
Ingen ringere enn artist Tor Endresen er forsanger på Stadion – nå på opptak, men før gjorde han det ofte live.
Den første gangen var for 15 år siden.
- Jeg husker at Brann møtte Rosenborg – og det var første gangen trønderne fikk oppleve "Nystemten". De tapte 2-1, sier artisten og ler.
Endresen kjenner daværende Rosenborg-ving Jahn Ivar "Mini" Jakobsen utenom fotballen, og minnes en samtale med den munnrappe nordlendingen etter kampslutt.
- "Ka i all verden va det du holdt på med?", sa han til meg. "Heile stadion reiste seg og skreik – vi skeit jo i buksa!", forteller Endresen.
- Det er hele Bergens nasjonalsang, som forhåpentlig setter en støkk i motstanderen, sier sangeren.
Bestilt av tysk innvandrer
På samme måte som buekorps, SK Brann, byfjell og brostein, har sangen lange tradisjoner.
Få måneder etter at George Washington hadde gått inn i embete som USAs første president, foregikk et eksklusivt selskap på Florida i Bergen.
Året var 1789. Den tyske innvandreren Johan Fredrik Fosswinckel hadde invitert fiffen på fest – blant dem trønderen Johan Nordahl Brun – den gang sokneprest ved Korskirken i Bergen.
Før festen hadde han fått en konkret forespørsel fra Fosswinckel selv – lag et poem til festen.
- Han kunne dette med drikkeviser, for han hadde bodd noen år i København, forteller lokalhistoriker og forlegger Jo Gjerstad.
Brun var ikke sen om å takke ja til forespørselen fra Fosswinckel, forteller han.
- Og han vet hvordan man skal få en suksess – da tar man en melodi alle kan fra før. Slik blir det allsang fra første minutt, sier Gjerstad.
Melodi av feminin franskmann
Løsningen ble å støtte seg til en på den tiden kjent fransk menuett, komponert av franskmannen Jean-Baptiste Lully hundre år tidligere.
- Brun skrev teksten før festen, og visste at alle kunne melodien på denne franske menuetten.
Lully var en berømt komponist i sin samtid – ikke bare i kraft av sine evner som komponist.
- Han var i tillegg ekstremt feminin. Det var på en måte legalt å ville ligge med personer av samme kjønn i Frankrike på 1600-tallet. Lullys kunstneriske gaver var det ingen som trakk i tvil, men i kraft av sin litt eksentriske livsførsel, ble han sett på som en type veldig mange likte å være sammen med, sier Jo Gjerstad.
Senere skulle Lully omkomme av å ha plantet dirigentstaven i sin egen tå, slik at det gikk koldbrann i såret.
- La oss håpe det ikke var "Nystemten" han dirigerte da, kommenterer Gjerstad.
Allemannseie siden 1830
På 1790-tallet og utover ble sangen hyppig deklamert og sunget i selskaper, forteller bergenshistorikeren.
- Det bergenske borgerskap fant mye av sin livsinnstilling og lokalpatriotisme tolket i den. Allemannseie ble den først fra 1830-tallet og utover, sier han.
Etter grunnloven kom i 1814, ble man veldig nasjonalistiske her til lands, forteller forleggeren.
- Vi havnet jo under det svenske åket – vi kom i union med svenskene. Da ble vi etter hvert veldig patriotiske. Nasjonalromantikken blomstret – og hva er vel mer nasjonalt enn å synge en hederssang til fødebyen? spør Gjerstad, som tydelig mener svaret er ingenting.
Notert på feil fjell
"Nystemten" er en så stor del av Bergens historie at man har sørget for å få den inngravert i noter på toppen av et av fjellene bergensdalen er omkranset av. Men til tross for navnet "Udsigter fra Ulriken", befinner notene seg på Fløyfjellet.
Vi spør grunneier og direktør for Fløibanen, Trond Amland, om ikke dét er litt snodig.
- He, he. Jo, det kan du si. Men for å si det slik: Det er mange flere som har glede av notene når de står på Fløyen, så da kommer de kanskje bedre til sin rett.
Notene har stått på fjellets topp helt siden 1949. Daværende banemester Christian Mølbach Hansen sto bak både design og produksjon.
- Han gikk inn i Lars Søraas' skolesangbok, der han fant notene, brukte dem til modell, og lagde så denne oppsatsen, forteller Trond Amland.
- Frysninger
Sanger Tor Endresen er ikke i tvil: "Nystemten" er den mest patriotiske bergenssangen som eksisterer.
- Å stå på matten på Brann stadion og synge den sammen med 18.000 andre, er det største en kan oppleve. Du vet det ikke før du står der selv. Når folk synger med, gir det meg frysebyger fra isse til fotsåle.
