- Han er et finkulturelt fjols

- Han representerer en sjokkerende nedlatende holdning overfor kunst og kunstnere som han selv ikke liker. En slik person, med en slik holdning, kan etter min mening ikke Kunstmuseene i Bergen være tjent med, sier Knut Galtung Døsvig.

Eiendomsbaronen mener at museumsdirektør Erlend Høyersten rakker ned på anerkjente og folkekjære kunstnere.

- I min verden er Høyersten et finkulturelt fjols, som man bør blåse i barten av, det man på bergensk kaller en tullebukk eller tusseladd, sier Galtung Døsvig.

Fotavtrykk

Galtung Døsvigs eiendomsselskap er i ferd med å bygge ut Kronstadparken med 50.000 kvadratmeter kontorlokaler. Kommunen har pålagt dem å anlegge et folketorg på ca. 1000 kvadratmeter. På denne plassen sto en bensinstasjon, som Galtung Døsvig måtte kjøpe og rive for en anselig sum penger.

Les også

- Ikke et spørsmål om smak

Erlend Høyersten, direktør for Kunstmuseene i Bergen, mener Galtung Døsvig ikke anerkjenner kunstekspertise.

- Jeg har fått et personlig eierforhold til torget, og synes ikke det er urimelig at vi som har betalt for alt skal få prege plassen. Og i all beskjedenhet – det kan ikke sammenlignes med at jeg bare finner en plass i byen som jeg vil dekorere, sier han.

Det var under et besøk hos kunstneren Arne Mæland at Galtung Døsvig oppdaget skulpturen «Skateren».

- Jeg tenkte at den var det fart over, den var ungdommelig og en skulptur mange kom til å like.

Statuen vekket imidlertid ikke stor begeistring hos kommunens kunstneriske råd, hvor Erlend Høyersten sitter. I et intervju med Bergens Tidende sa han at Bergen allerede har mange statuer av Mæland, og at byrommet blir fylt med uambisiøs kunst som ingen bryr seg om, dersom kommunen bare takker ja til alle kunstgaver.

- Sjofel handling

- Det blir som å nekte en veldig god arkitekt å bygge flere hus. Dersom folk er begeistret for en skulptør, blir det vel pr. definisjon aldri nok, sier Galtung Døsvig.

- På kort tid har denne mannen rakket ned på anerkjente kunstnere som Nico Widerberg, Per Ung og nå sist vår lokale, anerkjente og meget godt likte kunstner, Arne Mæland. Er det kanskje fordi Mæland er autodidakt, og ikke har de fine kunstskolene bak seg? spør han.

- Men skal ikke en direktør for kunstmuseet kunne uttale seg om god og dårlig kunst?

- Selvfølgelig, men måten det uttales på, den totale nedrakkingen. Å nullstille en kunstners evner er en sjofel handling.

Galtung Døsvig mener Høyerstens offentlige kunstvurderinger er uansvarlige overfor underskogen av unge og fremadstormende kunstnere i byen.

- Hvis de ser at nålevende, dyktige skulptører blir kategorisert som verdiløse, hva kan de da risikere, spør han.

- Skremmer fra å gi

Han mener også Høyersten bidrar til å dempe givergleden.

- Min far ga to skulpturer til Sentralbadet i sin tid. Jeg kan garantere at dersom han hadde blitt møtt med en slik kritikk etter den første skulpturen, så hadde det blitt med den ene. Slike reaksjoner kan være skadelige.

- Hvordan?

- Det er ofte slik at folk vil ha en viss påvirkning på hva de vil gi. Jeg tror folk vil vegre seg for å gi nå.

- Burde rådet fjernes?

- Nei, visst skal vi ha et råd. Men Høyersten truer med å forlate rådet fordi han, som et lite barn, ikke får det som han vil. Da har de glemt at de er et rådgivende organ. De har ikke vetorett, og bør heller ikke få det.

- Er det et spørsmål om smak?

- Ja, smak og behag. Det kan ikke kun være opp til en direktør som sier: nå i min direktørtid skal det kun utplasseres kunst i denne byen som jeg liker – og som jeg synes er god kunst. God kunst er det som folk liker! Og jeg vil påstå at det er et stort flertall i befolkningen som liker den kunsten de forstår. Jeg tror at denne mannen skal overlate til det store publikum å bestemme hva kunst er.

Hva synes du om «Skateren»? Holder den kunstnerisk mål?