- Graffiti fungerer ikke i galleri

Den anonyme kunstneren Banksy selger for millioner fra auksjonshuset Sotheby's i London. Bergensere tjener penger på gamle originaler, og her i byen preger lokale kunstnere som Dolk byens vegger med ulik sjablongkunst. I tillegg jaktes det på Banksy-originaler som han skal ha lagt igjen etter å ha besøkt Bergen.

- Dette er ikke første gang at graffitikunstnere slår seg stort opp i kunstverdenen. Banksy driver i stor grad med repetisjon av gamle triks, sier Hauge.

Han viser blant annet til den amerikanske graffitikunstneren Keith Harings suksess på 70- og 80-tallet.

Advarer mot spekulanter
Samtidig advarer Øystein Hauge mot spekulanter som er ute etter å tjene penger på gatekunst. I et kunstmarked som sliter med å skaffe nyheter er det fort gjort å tjene penger på å gjøre graffitikunst kommersielt, mener han.

- De færreste graffitikunstnere er ute etter å komme inn i galleriene. At Banksy går for millioner på Sotheby's nærmer seg en form for prostitusjon, sier kunsthøgskolelektor Hauge.

Banksy selv har uttalt seg svært kritisk til at folk bruker penger på kunsten hans, og kalt kjøperne for «idioter».

Hauge mener gatekunst er avhengig av å være nettopp på gaten.

- I et kunstrom ladet med fokus og stillhet, kan motiver som fungerer ute på gaten komme i fare for å bli banale og platte. Kunstnerisk er de ikke sterke nok til å ha en verdi i galleriet.

Verdiløst uten signatur
I forrige uke skrev BT om mulige Banksy-verk i Bergen. Graffitikunstner Rune J. Svendsen er blant dem som mener det er sannsynlig at et motiv av Hitler som servitør, på en vegg i Michael Krohns gate, kan være Banksys verk.

På en nettside for sjablongkunst tar imidlertid bergenske Dolk æren for verket.

Om en eventuell vegg i Bergen med Banksy-graffiti kan være verdifull er tvilsomt, ifølge Sjur Nedreaas, innehaver av samtidskunstgalleriet s.e i Bergen.

- Det er vanskelig å si, hvis det ikke er signert. Men er det signert, ville et slikt verk være verdt ganske mye. Man kunne jo teoretisk sett bare revet ned en vegg og solgt den, sier Sjur Nedreaas.

- Bør tas vare på
Han har imidlertid selv aldri hørt om at graffitivegger er blitt solgt på kunstmarkedet. Men slike verk bør uansett tas vare på, mener han:

- Finnes det Banksy-kunst på bergenske vegger, bør kommunen prøve å ta vare på dem, selv om veggene er private.

Også Nedreaas tror enkelte aktører kan være ute etter å tjene penger på å hype graffitikunstnere.

- Slikt skjer i kunstverdenen. Enkelte store gallerier i utlandet samarbeider om å hype en kunstner de vil kjøre frem, og dermed stiger prisene til himmels. De detter gjerne igjen like fort. Det finnes noen gallerier vi skyr av den grunn, sier Sjur Nedreaas.

- Blir rike og borgerlige
Kjøperne av graffitikunst er våkne samlere, ifølge galleristen:

- De er oppmerksomme, og følger med på alt nytt. Og noen av graffitikunstnerne er utvilsomt veldig gode. Ikke alle har kunstutdannelse, men kommer fra miljøer der musikk, levende bilder og andre kunstformer utøves om hverandre. De gode har mer å by på enn bare et vakkert bilde; de har noe mer bak.

- Hva skjer når disse graffitikunstnerne kommer inn i gallerivarmen og begynner å tjene masse penger?

- De blir vel som andre revolusjonære - de stilner litt. Det er jo ofte galleriene som griper fatt i dem og fører dem inn i borgerlige miljø, der de blir grepet av å tjene penger. Det er bare en viss tid man er ung og revolusjonær, sier Sjur Nedreaas.