LARS CHRISTIAN BJØRKNES
Fredrik Engen (18) og Ronnie Duvfors (25) jobber på en internettkafé i Bergen sentrum. De anerkjenner muligheten for å laste ned musikk med loven på sin side, men benytter seg ikke av den. Det blir for tungvint.
– Noe sånt har jeg aldri giddet å gjøre. Jeg laster heller ned på vanlig vis, sier Engen.
– Hjemme laster jeg ned som en tulling. Gjør ikke alle ungdommer det, spør Duvfors.
På spørsmål om de tenker over at de bryter åndsverkloven, avslører svaret at nettopp denne loven ikke står spesielt sterkt i den oppvoksende slekt.
– Det ordet må du gjenta for meg, sier Engen.
Men også etter å ha fått det oversatt til copyright, sier de at de har få betenkeligheter rundt det å laste ned musikk.
– Jeg fatter ikke hvorfor det er ulovlig, det har jeg aldri gjort. Man kan jo få tak i hva enn man vil, om ikke på nett, så andre steder. Du må ikke komme her og si at du ikke laster ned musikk. Alle gjør det, fastslår Duvfors.
Men selv om ulovlig nedlasting er utbredt blant ungdom, varierer det, som alt annet, veldig fra person til person, mener Engen.
– De som virkelig elsker musikk, og er veldig glad i det og det bandet, kjøper nok CD-er for å støtte musikerne.
Engen selv laster mest ned musikk som ikke i så stor grad blir solgt over disk, og har derfor forholdsvis god samvittighet.
Men både Engen og Duvfors understreker at deres personlige nedlasting kun foregår hjemme, og ikke på jobb. Nedlasting er nemlig ikke tillatt på nettkafeen.
– Nei, hadde jeg holdt på her, hadde det blitt et helvete. Det eneste jeg gjør her er å spille, sier Duvfors.
