- Elsker dere

• Publikums dom - vi fulgte den direkte

• Alt om festen, under og etter før konserten

• Møt Bruce i Bergen - video-spesial

Låt

Dom

I gang igjen! Nils Lofgren åpner med «Du skal ikke sove bort sumarnata» på trekkspill, sterk deja vu-følelse fra i går..

Prove it all night

Kongen av Koengen er tydelig i minst like bra form som i går. Bruce rister liv i sin mer enn middels slitte Fender Telecaster, denne gulnete gitaren må, sammen med Clapton sin «Blackie», vel være rockens mest verdifulle gitar, i aktiv tjeneste? Håper Bruce mener alvor med ä bevise ting hele kvelden!

Badlands

Gårsdagens åpning. Også denne fra mesterverket «Darkness on the edge og town». Lyden ikke helt på plass ennå. Men Bruce og bandet viser muskler, publikum nær ekstase! Allsangen dirrer over Koengen. Hakket mer innlevelse i går?
Badlands, Bergen: Se bildefortelling her

Samme rop som i går, er det noen i live her? Joda, Bruce!

Outlaw Pete

Fra «Working om a dream». Enkelt og melodiøst. Miami Steve er et syn, han både ser ut og låter som en heavyrocker overvintret fra 90-tallet.

My Lucky Day

Rykker raskt over i neste gir, «My Lucky Day», et av de sikre kortene på denne turneen. Grautete lyd her jeg står. Men folket foran scenen er helt med. For lett til å bli noen klassiker, men levert med bra pondus. Miami Steve med puslete solo.

Spirit in the Night

En skikkelig oldis fra debutplaten. De to første platene var urørt i går. Fantastisk kjekt! Full gnist etter 36 år!

Bruce går ned og flørter med publikum. På ryggen nå! Går noen giga med minnekort på mobilknipsing her!

Working on a Dream

Så rykker vi frem i tid. Knall stadionlåt, mange tusen hender veiver taktfast i været. Flott innlevelse. Drømmen lever den!

Vi varmet bare opp i går, gliser Bruce.

Utrolig hvor lang tid det tar fra publikum blir filmet til de skjønner at de er på storskjermen bak Bruce. Widescreen!

Seeds

Hjelpe meg. Bortkastet tid i går, bortkastet tid i dag. Det er virkelig ikke mye interessant med dette drivgodset.

Johnny 99

Et av gårsdagens høydepunkt. Bandet har brukt litt tid på å få opp tempen, men nå løsner det litt. Den føltes bedre i går, gitt.

Ghost of Tom Joad

Ah! Småsurt her, men nå begynner magien endelig å vise. Ny låt her i Bergen, mektig vakkert, fremført tungt elektrisk med all mulig pondus. Fet solo fra Nils Lofgren. Takk til John Steinbeck for denne! Lyden begynner å sitte nå.

Raise your hand

Publikum adlyder. Helt greit fremført, gutta kan absolutt gamet. Bruce står på Roy Bittans flygel og kauker tøysetekster. Groover godt nok.

Kanskje usann røverhistorie om Nils Lofgren: for noen år siden hadde han så utrolig lyst å spille med Bob Dylan, og han hadde sendt ut sterke hint. Plutselig en dag ringer telefonen:

- Hei, dette er Bob Dylan.

- Endelig, tenker Lofgren.

- Så deg spille på tv nylig, veldig bra, sier Dylan.

- Sweet, tenker Lofgren, helt til Dylan sier følgende:

- Den gitaren du brukte, kan jeg få låne den?

Låt

Dom

Bruce flirer, holder opp lapp til Clarence: «You sexy thing, remember me?!»

Boom Boom!

Surprise! John Lee Hookers blueslegendariske «Boom Boom!» Mer gøy enn spesielt fantastisk, men veldig moro.

Cover Me

Slår dessverre ikke gnister av denne. Mangler det lille ekstra. Men ny fra i går, om ikke annet. Gutta foran veiver pizzastykkene sine i været. Er det et tegn på at de er mette?

Two Hearts

Nytt ønske, denne gang fra «The River». Uptempo festlåt som skjemmes av kjip lyd. Bandet gløder der fremme.

Vittig ä se de aldrende giganter stå og kauke inn i samme mikrofon!

Thunder Road

Fra en ung, ordrik, amorøs og nysgjerrig musiker, «Born to run»-platen er en gigant i rockhistorien, og her får vi en av platens store på gullfat midt i Bergen sentrum. Har sett/hørt den mye mer storslått før. Har lydmannen gått hjem? Frekk saxsolo fra Clarence, dog.

Waitin' on a Sunny Day

Hadde gjort seg, surt her nå. Frem med kassegitarene. Bruce ned til folket og gir klem til jente, happy hun. Fin fremførelse, godstemning, Bruce synger, kaster (bokstavlig talt) gitaren og sjekker låtønsker.

Bruce gir mikrofon til en publikummer, som synger Waiting surt som en kråke med bronkitt. - Oh my God, sier Bruce og snapper mikrofonen.

The Promised Land

Fra «Darkness on the Edge of Town». En ny Springsteen, noen år eldre, partylysten er erstattet med melankoli og ettertenksomhet. Fantastisk vakre sanger, med et mørke vi til da ikke har sett hos mannen. Endelig. Dette er gull i gryten. Hurra!

Springsteen står midt ned blant folket. Fullt i folk som tafser på fyren når han drar munnspillavslutningen.

The River

Allsang fra andre tekstlinje. Ser brått ut som Bruce står og tenker på andre ting. Tar seg kjapt inn igjen. Vakkert, som alltid. Var bedre i går. Mangler den skjøre, nesten sakrale gløden. Men full pott anyway.

Låt

Dom

Publikum i mild ekstase, de har kanskje fått det de håpet på?

Lonesome Day

Litt motbakke på scenen i dag? Traust og bakpå. Lydmannen fremdeles i svime. Også denne mangler litt i forhold til tirsdagen.

The Rising

På bedringens vei. Fra Bruce sin må-få-uttrykke-meg-etter-9/11-album. Greit nok, effektivt teppe av synth, men refrenget fra helvete.

Born to Run

Alltid velkommen den, men de mange nyansene forsvinner i grautlyden. Hva i all verden gjør lydmannen på? Er han i live? Har mafiaen i New Jersey whacket fyren? Har sett en mafiafyr her et sted. Midtveis skjer det et eller annet. Bedre nå, mye bedre!

Rosalita

Kjekt å høre noe fra hans andre platen også! Tett, engasjert, masse spilleglede og generelt noe ä varme seg på! Tydelig at bandet koser seg der oppe.

Nå begynner det å koke på og nedenfor scenen. Flere gamle låter, Bruce. - Vi kan ikke stoppe nå, vi kommer til å fryse, roper han.

Land of Hope and Dreams

Fin låt egentlig, god respons fra publiket, men ogsä denne mangler den ekstra lille gnisten.

American Land

Tilbake på den irske puben, med «American Land». Folk begynner få bris, og da mener jeg ikke kveldsbrisen fra nord. Moro med litt forandring, og denne gjengen er dyktige nok til å hale i land også denne.

Dancing in the Dark

Ekstranummer like om hjørnet. Jubelen tar bra av når discoflørten «Dancing in the Dark» gjaller over Koengen. Allsang overalt. Ikke noe høydepunkt verken i kveld eller i karrieren hans, men en av få låter som funker bedre enn i går!

Twist and Shout

Bruce gjør Beatles! «Twist and Shout» er jo alltid en vinner når folk er på snurr, og dette er en solid sjarmetappe. Heller ikke så vanskelig låt å synge med på. Upretensiøst og velgjort, Bruce dirigierer allsangen tìl de store høyder! Knallmoro!

- Tusen takk, Bergen, gauler han. På norsk.

Og videre:

- Vi elsker dere!

På norsk, igjen. Folk hyler som besatte, festen er over og jeg har masse penger igjen på det forbannete bongekortet...

Ikke for å være kjip, altså. Men tirsdagens konsert var både lenger og markant bedre...