Av Øyvind Hvenekilde Seim,hovedfagsstudent UIB



Nå som valgresultatet foreligger må vi først klargjøre at Montenegro ikke har hatt noen folkeavstemning for eller imot løsrivelse fra den jugoslaviske føderasjonen. Valget søndag var til Montenegros parlament. Derimot er valget en god indikasjon på stemningen i fjellrepublikken i forhold til løsrivelsesspørsmålet fordi partiene og partikoalisjonene stilte til valg på nasjonalt grunnlag og med tanke på dette spørsmålet. En eventuell folkeavstemning er ikke bestemt, men kan komme i stand 28. juni, eller 13. juli, dagen for Montenegros uavhengighet på Berlinkonferansen i 1878.



Valgresultatene viser en knapp seier for Djukanovics uavhengighetsallianse med 42 prosent av stemmene. De liberale oppnådde 7 prosent. Motstanderne av løsrivelse, «Sammen for Jugoslavia», under ledelse av Predrag Bulatovic, oppnådde 40 prosent. Det vitner om at Montenegro er tragisk splittet.



Ifølge grunnloven kreves det 2/3-dels flertall i parlamentet for at et positivt resultat ved en folkeavstemning blir gyldig. Selv med støtte fra de albanske representantene og muslimene i det montenegrinske Sandzak, vil ikke løsrivelsesforkjemperne få tilstrekkelig flertall.



En annen mulighet Jugoslavia-tilhengerne har, er å oppfordre til boikott av folkeavstemningen. Det vil gjøre det svært vanskelig for forkjemperne for løsrivelse til å oppnå mer enn 50 prosent valgdeltakelse som er en forutsetning for at et folkeavstemningsresultat kan anerkjennes.



Vanskelig er det også at EU og USA er skeptisk til montenegrinsk løsrivelse. Disse forhold, samt tatt i betraktning Djukanovics langvarige kontroll med mediene, det massive oppbudet fra de Djukanovic-lojale politistyrkene og de mange rapportene om valgfusk og brudd på valglovene gjør at valget heller er et nederlag enn en seier for Djukanovic. Her er BTs dekning lite treffende og blir rotete som valget i Montenegro var kaotisk. Hvor lenge må vi i BT lese Nyholm, og til dels Viksveen, sine eventyrfortellinger fra Balkan?



Som politisk pragmatiker ligner Djukanovic mer på Milosevic enn på en frihetskjempende idealist. Milosevic og Djukanovic var venner og gode partikamerater inntil bruddet i 1996-97. Den opportunistiske politikken som Milosevic har ført er blitt overtatt av Djukanovic som spiller på de samme nasjonalistiske overtoner som lenge holdt Milosevic ved makten. Kanskje vi heller skal konkludere med at mens de anti-nasjonalistiske og demokratiske politiske grupperingene de siste årene har seiret i det meste av det tidligere Jugoslavia og på Balkan for øvrig, så gjenstår jobben å bli gjort i Montenegro.



En eventuell løsrivelse vil være tragisk. Flere montenegrinere bor eller studerer i Serbia i dag enn i selve Montenegro. Disse risikerer å få status som utenlandske statsborgere i Serbia. Den serbiske og montenegrinske nasjonalhelten fra 1800-tallet, Petar 2 Njegos, var både serber og montenegriner, men hadde ikke to pass av den grunn. Det ville han risikert i dag. Mens resten av Europa går imot integrasjon og samarbeid risikerer Montenegro det motsatte.



Faren er til stede for en negativ signaleffekt og presedens overfor naboområdene; Makedonia, Bosnia og Kosovo. To ganger, i 1875-76 og i 1912 har kriger på Balkan startet i Montenegro. En tredje Balkan-krig, med lunte som starter i Montenegro og som kan eksplodere i de albanskbefolkede områdene i Kosovo og Makedonia, må avverges.