Vi sluttet å gå på date. En ting var å finne barnevakt. Enda verre var det at jeg følte jeg måtte rydde før barnevakten kom. Og stakkaren trengte jo noe å spise. Og noe å drikke. Så jeg disket opp med middag. Før vi hadde rukket å komme ut døren, var jeg så tannskjærende stresset at jeg hadde mest lyst til å avlyse det hele. Men vi kom oss ut. Vi kom oss ut og rakk fire minutter i den varme taxien før jeg begynte å gjespe. Lenge før konserten hadde startet, lengtet jeg etter at den skulle være over. Det var i de årene vi nesten ikke sov. Det var i de årene jeg sluttet å måle romantikk etter konvensjonelle parametere.

Du trenger å møte blikket til kjæresten din. Du trenger å skru av alle skjermene en liten stund og bare være. Så trenger du musikk og en god flaske vin. Verre er det ikke. Nå er Valentinsdagen rett rundt hjørnet. Skal du handle i helgen, kommer du til å bli overfalt av hjerter og rosa stemning. Kjøpesentrene vil selge deg ideen om at romantikk er blomster. At romantikk er når damer presser seg inn i ubehagelige sko og menn handler smykker de egentlig ikke har råd til. Jeg skjønner godt at folk opponerer. Alle som har levd en stund, vet at lykke umulig kan komme ut av sånt.