Klokken er noen minutter over 15 en torsdag ettermiddag. David Parmentier setter seg i bilen og kjører fra jobben på Høgskulen på Vestlandet, avdeling Sogndal. Etter noen mil parkerer han, trer på seg støvler og et kajakktrekk, tar redningsvesten utenpå og løfter den røde kajakken ned i fjæra og ut på Lustrafjorden, den innerste armen av Sognefjorden. Det er vindstille, én eller to minusgrader, og mer is her nå enn da han padlet over i morges.

Iskrystallene søker sammen, blir en tynn hinne og danner is mens vi padler. Det knirker og hvisker i isen, og det er fortsatt sol lenger utpå, kanskje vi kan nå den? Vi padler utover.