Vi beveger oss langsomt. En ski foran den andre. Ett stavtak før det neste. Gjennom nysnøen og fjellskogen i Femundsmarka nasjonalpark.

Bak oss ligger et flere mil langt skispor som vi har tråkket selv gjennom ødemarken. Rundt oss ser vi sporene etter alle de andre som er her. Etter poter og klover. Vi ser ikke dyrene. Bare hvor de var. For en halv dag siden, en time eller kanskje bare minuttet før vi kom tråkkende. Vi gjenkjenner dype søkk etter en elg. Ser at en rype har tasset øverst på skaren. Krysser en hares lange sprang.