A-Magasinet

Han drømmer om et hvitt USA. Slik ble Richard Spencer en ledestjerne - og en av Amerikas mest forhatte menn

- Det som skiller hvite fra andre raser, er vår evne til storhet, mener spydspissen i «alt-right»-bevegelsen.

En av de mest forhatte mennene i USA kommer inn fra novemberkulden. Han tar av seg grått skjerf, svarte skinnhansker og en koksgrå ullfrakk, som han henger over stolryggen før han bestiller en kopp svart te.

På veggen i den lille restauranten utenfor Washington DC, henger et fjernsynsapparat som viser den samme mannen: Smilende foran et hengivent publikum som jubler og gjør nazihilsener.

Videoen har gått i rotasjon på alle landets nyhetskanaler. Alle snakker om Richard Spencer. Mange mener mannen, som offentlig er blitt kalt en nynazist, har hjulpet Trump til seier.

Spencer kikker på seg selv på skjermen og utbryter:

− Det er helt galskap.

Bildevisning

       SYMBOL: Siden presidentvalget har kontroversielle Richard Spencer blitt et symbol på den lille, rasistiske delen av den amerikanske befolkningen noen opplever at har tatt over det republikanske partiet.
SYMBOL: Siden presidentvalget har kontroversielle Richard Spencer blitt et symbol på den lille, rasistiske delen av den amerikanske befolkningen noen opplever at har tatt over det republikanske partiet.

Spøken som ble alvor

− For ett år siden var det ingen i media som visste hvem jeg var, sier han, betraktelig mer fattet og stillfaren enn på skjermen.

– I dag må jeg avslå flere intervjuer enn jeg takker ja til.

I januar 2015 var Trump fortsatt en spøk i det politiske landskapet. For mange var det utenkelig at han skulle ende som president.

Så startet valgkampen for alvor. Gruvekkende, besnærende og fullstendig utenfor forklaringsevne.

Uttalelser, konspirasjonsteorier og usannheter som ville betydd kroken på døren for enhver annen kandidat, bare økte Trumps popularitet. Hans kandidatur avslørte en side av det amerikanske samfunnet de færreste var klar over.

Det er mange faktorer bak Trumps vei til Det hvite hus, som fattigdom, en stagnert middelklasse og misnøyen med en yrkespolitiker som Hillary Clinton.

Men også fremmedfrykt og sinne bidro til finansmannens seier, og i ryggen hadde han en hærskare av nettroll, soveromsrasister og nasjonalister som kalte seg selv den «alternative høyresiden».

Internett er deres slagmark. Og Richard Spencer deres ideologiske ledestjerne.

Bildevisning

       TALER: Richard Spencer talte under et arrangement på et Texas-universitet før jul.
TALER: Richard Spencer talte under et arrangement på et Texas-universitet før jul.
NTB Scanpix

Til høyre for høyre

Han fant opp uttrykket alt-right allerede i 2008 og kjøpte nettstedet www.alternativeright.com etter å ha søkt lenge etter en ideologisk bevegelse han kunne føle seg hjemme i.

Han hadde vært republikaner, men syntes det konservative tankegodset var utmagret og fastgrodd.

− Det var en fasit for hvordan konservative skulle være, forklarer han.

− Israel, abort, våpen og skatt. Svarene var gitt. Alt man behøvde å gjøre, var å lære dem på rams.

Han var på jakt etter en ny betegnelse som kunne beskrive hans ambisjon om en ny høyreside, sentrert rundt ideer om etnisk identitet og nasjonal kultur.

I 2016, åtte år etter at Spencer introduserte det alternative høyre, ble bevegelsen en av mest omtalte fenomenene i USA.

Bildevisning

       PROTEST: Utenfor Texas-universitet var det innbitte protester under Spencers tale.
PROTEST: Utenfor Texas-universitet var det innbitte protester under Spencers tale.
NTB Scanpix

Konge uten land

− For en tid å leve i! utbryter Richard Spencer og skåler med tekoppen.

− Vi vant!

26 prosent av alle stemmeberettigede amerikanere stemte for at Donald Trump skulle gjøre America Great Again. Velgere som identifiserer seg med alt-right bevegelsen, utgjør ingen overvekt blant dem.

Men en av grunnene til Trumps popularitet, var en utveksling av ideer mellom ham og den alternative høyresiden. Hele ideen om «politisk ukorrekthet» kommer fra alt-right bevegelsen, og Trump fridde skamløst til dem under kampanjen sin. Nå skal ideer Richard Spencer har kjempet for i årevis flytte inn i Det hvite hus.

Det er merkelige dager. Bevegelsen hans blir både hyllet for å gi en stemme til millioner av amerikanere som mobiliserte et enormt engasjement for Donald Trump – og utskjelt for å ha gitt et talerør til landets mest nedrige tankegods, med hat og rasisme.

Spencer selv får frierbrev og drapstrusler i like mengder. Samtidig ble han nylig konge uten kongerike.

Twitter bestemte seg for at Spencer, med sine drøyt 30.000 følgere, skulle utestenges. For lederen av en bevegelse som opererer omtrent utelukkende på Twitter, var utkastelsen ensbetydende med en dødsdom.

− Jeg er blitt halshugget. Utryddet. Kneblet, sa han da vi pratet på telefon et par dager tidligere.

− Det hele er en heksejakt og dypt udemokratisk.

En «fashy» klesstil

Da vi møtes, er han fortsatt utestengt.

− De tror de kan tie meg ihjel, sier han trassig.

− Det ironiske er at jeg aldri har fått mer oppmerksomhet enn akkurat nå.

Mye er blitt skrevet om Spencer. Mest om hvordan han ikke ter seg som den gjengse høyreekstremisten.

Han er velutdannet, veltalende og velkledd. Klesstilen hans omtales ofte som «fashy» – et ordspill på «fashionable» og «fascist».

Han er høy, solid bygget og var flink i idrett på skolen. Dessuten har han en velholdt sveis, som han kontinuerlig sjekker mens vi prater, og et bredt smil som kommer frem når han vet at han sier noe som kommer til å fornærme svært mange.

Bildevisning

       UTYPISK: «Fashy Spencer» fyller ikke stereotypien om den klassiske høyreekstremisten.
UTYPISK: «Fashy Spencer» fyller ikke stereotypien om den klassiske høyreekstremisten.
Spencer Selvidge

− Å være hvit er å være eksepsjonell

− For hvite mennesker er det normalt å gjøre store ting, sier han.

− Det som skiller hvite fra andre raser, er vår evne til storhet. Om det dreier seg om krig, oppfinnsomhet, kultur eller oppdagelse, så er det i oss, mer enn i andre raser, å være eksepsjonelle.

Når Spencer sier slike ting, tar han ofte en pause etterpå, som for å måle graden av fornærmelse eller for å gasse seg i den.

Han innrømmer gladelig at en stor del av den alternative høyresiden har en forkjærlighet for å støte folk, og han snur seg for å se om menneskene på bordet ved siden av ham har reagert.

− Og om de nazihilsenene, sier han helt plutselig.

− Folk har totalt misforstått dem.

Nazisthilsenene han snakker om, er de samme som vi nettopp så på skjermen over baren. De ble utført kvelden før, under avslutningstalen til en konferanse arrangert av Spencers tankesmie National Policy Institute.

Tankesmien holder årskonferansene sine på svært respektable hoteller og i ditto konferanselokaler, og er i stor grad drevet av donasjoner fra tilhengere og velgjørere.

En tidlig støttespiller var The Pioneer Fund, en pseudo-vitenskapelig organisasjon som blant annet har forsket på IQ-forskjeller blant raser.

En annen tidlig økonomisk støttespiller var William Regnery II, en mann som har forsøkt å starte et datingnettsted kun for hvite, og hvis bestefar var en viktig aktør i organisasjonen America First, en gruppe som jobbet hardt for å holde USA ute av krigen mot Tyskland.

America First er for øvrig også navnet på prinsippet bak Trumps utenrikspolitikk, til tross for at flere har advart ham om den noe belastende historien.

Under konferansen talte Spencer om den enestående hvite rasen, og hvordan andre raser er fullstendig prisgitt vår oppfinnsomhet og driftighet. Da han avsluttet med et entusiastisk «Hill Seier!»-utrop, lot enkelte seg rive med og leverte høylytte «Sieg Heil» tilbake.

Hendelsen, som ble fanget på video og raskt spredt på internett, skapte sterke reaksjoner. Til og med Donald Trump, som til da ikke hadde fordømt bevegelsen, uttalte at slik oppførsel burde ta slutt.

− Folk forstår ikke at det var ironisk ment. En form for trolling, sier Spencer.

«Trolling» er uttalelser man gjør spesifikt for å fornærme andre.

− Når folk kaller oss rasister og nazister, blir det ofte fristende å gi dem det de ber om. Å kalle oss for nynazister, slik alle gjør nå, er bare latterlig.

«Drittsekk» i dress og slips

Spencer blir sjelden sint eller opprørt. Han beholder til enhver tid en kald og avbalansert mine, uansett om han prater med meningsfeller eller blir skreket til av antirasistiske demonstranter.

Han blir jevnlig kalt en arrogant drittsekk av andre ytterst på høyresiden. Selv sier han at han er en snobb, og at store deler av den ekstreme høyresiden i USA er under hans verdighet.

− La andre være fotsoldater, sier han ofte.

− Min jobb er å være den intellektuelle ledestjernen.

Når han snakker om hvordan hans hærskare av tilhengere på Twitter sender rabiate og ofte antisemittiske trusler til enhver som motsier eller kritiserer dem, er det som en far som snakker om sine balstyrige barn.

− Jeg kan ikke gå god for alt som blir sagt på nettet, men dette er mine folk, og jeg kan ikke ta avstand fra dem. Høyresiden har to sider: Den dionysiske lidenskapen hos massene på den ene, og min apollinske fremtidsvisjon på den andre.

– Rasisme for en digital hverdag

Spencer er glad i å si slike ting. Men om hans innpakning er innfløkt og moderne, så er budskapet velkjent.

− «Alternativ høyre» er en ny og hvitvasket betegnelse for gamle og dypt rasistiske ideer, mener Ryan Lenz, ved Southern Poverty Law Center, en organisasjon som forsker på rasisme og hatgrupper i USA.

De siste årene har han spesialisert seg på den alternative høyresiden, og sier at tankegodset er høyreekstremisme skreddersydd for en digital hverdag.

− Bevegelsen har vokst frem i en tid hvor den tradisjonelle modellen for levering av nyheter og informasjon har brutt sammen, påpeker han.

− Falske nyheter undergraver ekte nyheter, og det er enkelt å forkle rasisme som noe annet og mer ufarlig, selv om virkeligheten er en helt annen.

Lenz mener det er enkelt å se at Spencers bevegelse i bunn og grunn er rasistisk og ekstremistisk.

− Etter å ha sett dem gi nazihilsener til Spencer, er det åpenbart at vi har med nynazister i dress og slips å gjøre.

Bildevisning

       HVITT: Spencer oppdaget nasjonalistiske tenkere som Pat Buchanan og Jared Taylor i USA og Le Pen i Europa. Etter hvert tenkte han at alt av verdi i verden var skapt av den hvite rase, og at det hele nå er truet av et flerkulturelt samfunn. Her fra en konferanse i New York med (f.v.) Peter Brimelow og Jared Taylor.
HVITT: Spencer oppdaget nasjonalistiske tenkere som Pat Buchanan og Jared Taylor i USA og Le Pen i Europa. Etter hvert tenkte han at alt av verdi i verden var skapt av den hvite rase, og at det hele nå er truet av et flerkulturelt samfunn. Her fra en konferanse i New York med (f.v.) Peter Brimelow og Jared Taylor.

Den hvite identiteten er viktigst

Når Richard Spencer snakker om forskjellen mellom raser, pakker han det inn i såkalt vitenskapelige fakta.

I et intervju med tidsskriftet Mother Jones, sier han at afroamerikanere og latinamerikanere har lavere IQ enn hvite, og at de er genetisk predisponert for kriminalitet.

Selv hevder høyrelederen hardnakket at han ikke er nynazist. Han er heller ikke rasist, nasjonalist, fascist eller høyreekstremist, men «høyreradikal»:

– En ekstremist er en person som tar ting for langt. Jeg er radikal, i den forstand at jeg vil komme til bunns i hva som virkelig er problemet i samfunnet vårt.

Et annet ord han foretrekker å kalle seg, er «identiterianer».

− Det betyr at min identitet som hvit, kristen mann av europeisk opprinnelse er den mest fundamentale delen av hvem jeg er.

Spencers største håp for fremtiden er en hvit nasjonalstat, men han innrømmer at det ikke vil være mulig slik USA er i dag. Om et hvitt hjemland skal oppstå, må det bli etter at dagens USA er lagt i ruiner – uten at Spencer har noen planer om å fremskynde det. I første omgang vil han jobbe for at stadig flere hvite blir klar over sin etniske identitet. Derfra mener han samfunnet selv vil dreie seg mot etnisk homogenitet.

Spencer sier at de forskjellige rasene helst vil leve med sine egne, og det er ingen grunn til at en slik oppbrytning av landet må bli uvennskapelig eller voldelig.

Trump tok budskapet til massene

Det er vanskelig å si hvor stor effekt den alternative høyresiden hadde på valget av Donald Trump. Likevel tar Richard Spencer gladelig sin del av æren.

− Det hvite Amerika er i ferd med å våkne. Vi er i ferd med å se kollapsen av neo-liberalisme og fargeblindhet. Trump ble kalt rasist gang på gang, men vant likevel. Det er kjempestort. Man kan ikke lenger kalle oss rasister for å få oss til å holde kjeft.

Ryan Lenz mener Trump tok Spencers meningsfellers bekymringer og tankegods og gjorde det til sitt eget.

– Om Trump ikke akkurat kan takke Spencer for seieren, bør Spencer takke Trump for å ha brakt høyresidens hjertesaker til allmuen, sier han.

Bildevisning

       TRUMP: - Jeg er ikke helt sikker på om Trump forstår at han ikke gir oss revolusjonen vi ble lovet, sier Spencer.
TRUMP: - Jeg er ikke helt sikker på om Trump forstår at han ikke gir oss revolusjonen vi ble lovet, sier Spencer.

– Sverige er et råtnende kaos

Restauranten begynner å fylles opp av ettermiddagsrushet og Richard Spencer foreslår at vi tar en kaffe et annet sted. Ute på gaten sier han at det europeiske og hvite som vi setter så høyt, er truet av noe vi selv har skapt. Og trekker frem Sverige som et eksempel.

– Sverige var tidligere en nasjonalstat med én felles religion. I dag er landet et råtnende kaos. Fremtiden er dødsdømt om vi som hvite menn og kvinner ikke forandrer oss selv og tar vare på det vi har skapt.

Vi finner en kafé hvor de fleste bordene er fylt opp av unge studenter. Spencer bestiller en cappuccino og en sjokoladekjeks som han tilbyr å dele.

− Jeg husker en slags melankoli fra da jeg var yngre, sier han.

− Det var noe jeg følte helt inn i knoklene. Den hvite rasen var et ydmyket folkeslag. Vi har kommet til historiens ende.

Spencer mener at forakten og raseriet han vekker i folk, beviser at han har rett. Folk blir rasende fordi vi, ifølge ham, instinktivt vet at det flerkulturelle samfunnet er unaturlig og galt.

Jeg foreslår at det kanskje er fordi han som hvit mann fra en relativt velstående familie ikke har de beste forutsetninger for å sette seg inn i livene til minoriteter og kvinner, men Spencer avviser det.

− Mye av skaden er allerede skjedd. Når det gjelder kvinner, er det kinkig. Jeg forstår at vi ikke kan gå tilbake til en tid hvor alle hvite menn bodde i forsteder og hadde koner som tok seg av hus og barn. Men denne besettelsen med å tvinge kvinner inn på universiteter og ut i arbeidslivet, har helt klart hatt en negativ effekt på senere generasjoner.

Dagen derpå

Noen uker senere har litt av mediehysteriet rundt Spencer lagt seg. Twitter har latt ham komme tilbake, og den kommende amerikanske presidenten har ansatt et menasjeri av forretningsledere og yrkespolitikere i sin fremtidige administrasjon. Hans populistiske storrengjøring i Washington ligner mer og mer på valgflesk.

− Det er litt dagen derpå stemning, medgir Spencer.

− Jeg er ikke helt sikker på om Trump forstår at han ikke gir oss revolusjonen vi ble lovet. Det er nå vi må legge press på ham for at han skal oppfylle nasjonalismen han representerer. Den alternative høyresiden må profesjonaliseres og realiseres utenfor internettet.

Ryan Lenz sier vi allerede har sett mange eksempler på trakassering, overfall og vandalisme, ting som skjer når Spencers bevegelse flytter seg fra nettet og ut i den virkelige verden. Han frykter at vi vil se mer av det under Trump.

− Historien viser at ideologier som dette blir voldelige. Det er bare et spørsmål om tid.

Bildevisning

       VENTER PÅ TRUMP: 20. januar skal Spencer stå i Washington DC og se en mann som har lovet å beskytte landet mot innvandrere, terrorister og politisk korrekthet bli den mektigste mannen i verden.
VENTER PÅ TRUMP: 20. januar skal Spencer stå i Washington DC og se en mann som har lovet å beskytte landet mot innvandrere, terrorister og politisk korrekthet bli den mektigste mannen i verden.

Går kanskje inn i politikken

Donald Trump har valgt en av Montanas kongressmenn til sitt kabinett. Spencer leker med tanken på å stille til valg for å overta hans plass.

Muligheten for å vinne er liten, men om han kan få en tilstrekkelig stor andel av stemmene, vil det sende en klar beskjed til partiene om at de må bevege seg enda mer til høyre om de vil være relevante i fremtiden.

− Trump vil kanskje skuffe oss, sier alt-right lederen.

− Men vi har vist at verden trenger oss, og at hvite amerikanere ønsker å kjempe for sin identitet. Den alternative høyresiden er ingen døgnflue.

widget-list