Jeg har en venninne som synes synd på både seg selv og andre. Jeg har selv tilbøyeligheter i den retning, men det snur fort når jeg spør meg selv; ville jeg like at noen synes synd på meg?

Jeg er lærer, og på skolen kan jeg dele barna inn i omtrent to like store grupper: De som vil sitte på fanget og få trøst, og de som setter seg under bordet og vil være i fred. Slik er vi forskjellig. De barna som vil ha trøst, får det!