Les svaret fra Frode Thuen lenger ned i saken:

Jeg er ei dame midt i livet og har vært i et samboerforhold i ca. 20 år. Vi har to fantastiske barn i begynnelsen av tenårene sammen, og min samboer er en fantastisk far for våre barn. Men fra den spede begynnelse har vi vært to selvsentrerte mennesker som har dyrket hver våre interesser: Han en idrettskarrière og jeg venner og friluftsliv. Vi var for eksempel aldri alene på ferie sammen før vi fikk barn. I utgangspunktet har jeg ikke noe å klage over, men etter mange år med ren selvdyrking og mange innholdsløse samtaler, føler jeg at jeg ikke har noen følelser igjen.