Brutalt. Det var slik jeg opplevde det. Denne vinteren har kjentes urimelig lang. Hjemme byttet store og små på å være syke. Akkurat i det jeg trodde vi var over kneiken, begynte en ny å hoste. Barnehagen kjentes som et smitte-inferno. Skoleveien så lang. Arbeidsoppgavene uoverstigelige. Så kom den – våren. I slutten av mars fikk vi tre vidunderlige dager. De var varme, sånn på ordentlig. Ikke sånn hutre-i-skogen-men-levelig-i-solen-varme. Nei, de dagene tinte oss. Plutselig orket vi alt. Boden ble renset på null komma niks. Hagen. Vi lo og lo. Ingenting var vanskelig. Jeg begynte å sykle igjen og kjente vinden i håret og lettheten i føttene. Jeg burde jo ha visst det ikke ville vare. Jeg burde jo det.

Neste morgen lå det snø på trappen. Dagen etter regn. Sludd. Tåke. Kø på ringveien. Jeg vet det jo så inderlig vel. Våren kommer aldri en gang for alle. Den lurer seg frem. Presser på. Opplever tilbakeslag på tilbakeslag. Det var i tilbakeslags-fasen jeg snekret denne listen: Hva kan gi meg smaken av vår nå?