En annen versjon av denne saken står på trykk i denne ukens Aftenposten Junior – Norges eneste avis for barn og unge.

– Det er urettferdig at vi ikke får takle, når gutta får lov. Folk mener at jenter ikke tåler like mye som gutter, men det er ikke sant. Jenter tåler like mye som gutter, og vi har også lyst til å takle. Det er gøy å takle, sier Malin Marie (12).

Hun spiller på jentelaget til Storhamar hockey.

  • Se video øverst i artikkelen!

Jenter får aldri lov

Det året hockeygutter fyller 12 år, får de lov til å begynne å takle i kamper. Jenter får aldri lov til å takle, ikke engang når de blir voksne. Det er lov med kroppskontakt og knuffing, men ikke skikkelige taklinger.

– De som bestemmer over hockeyen i Norge, burde gjøre det sånn at jenter også får lov til å takle, sier Stina Pernille (10).

På treningsøkten i Storhamar ishall har de fått lov av treneren å takle hverandre siden Aftenposten Junior er på besøk. Det er tydelig populært. Jentene smiler og ler mens de prøver å sette inn taklinger på hverandre inntil vantet.

Da Aftenposten Junior var på besøk på Storhamar-jentenes trening, fikk de lov av treneren til å takle hverandre. Det syntes Thea (12) og Malin Marie (12) var gøy.
Tom A. Kolstad

– Det er kjønnsdiskriminerende

– Taklinger hører til hockey, og det er urettferdig at vi ikke får lov. Jeg synes at Norge bør jobbe for at det skal bli endring, sier Malin Marie.

– Jeg blir litt irritert, for det er jo kjønnsdiskriminering, sier Stina Pernille (10).

Det er professor Jorid Hovden ved Universitetet i Trondheim helt enig i. Hun har forsket på idrett, kjønn, likestilling og kjønnsforskjeller i mer enn 30 år.

– Begrunnelsen for en slik forskjellsbehandling er som regel at kvinnekroppen ennå oppfattes som mindre robust og sterk. Det er fortsatt noen eksperter som mener at det skal være ulike regler, og det begrunnes med biologiske forskjeller.

«Ulik behandling kan ikke forsvares»

Hovden har sett at en rekke idretter mer og mer har tilpasset seg mot større likestilling de siste årene, med tanke på hva at jenter og kvinner skal få lov til det samme som gutter/menn.

– Men fortsatt brukes biologien til å forsvare at jenter og gutter kan behandles ulikt. Ulik behandling kan ikke forsvares. Det er kjønnsdiskriminering.

Professoren i idrettssosiologi mener det er noe interessant rundt dette med taklingsforbudet:

– Det handler om en av de siste skansene i idretten, om at kvinner fortsatt ikke får lov til å være like aggressive og uredde som menn. Kvinner hindres i å vise den tøffhet og aggressivitet som dagens toppidrett krever til det fulle, sier professoren og fortsetter:

– Langrennsløper Marit Bjørgen må vise like mange maskuline egenskaper som Petter Northug for å lykkes. Ofte blir slike kvinner sett på som ikke feminine nok. De oppfattes ikke som nok kvinne, og det stilles ofte spørsmål ved deres heteroseksualitet. Men i langrenn er det tross alt dette godtatt, fordi de er så gode. Men i andre idretter som f.eks. i fotball sliter man mer med det.

Norsk proffspiller bruker ikke energi på ulike regler

Andrea Dalen spiller på det norske kvinnelandslaget, hun er profesjonell i Sverige og forbereder seg til VM i april. Sist helg vant hun det svenske mesterskapet med Djurgården.

– Dommerne tillater mer kroppskontakt i Sverige enn i Norge, og enda mer i USA, sier Dalen, som også var proff der i fire år.

Hun forteller at det er mange ulike synspunkter på dette regelverket, også blant kvinnelige spillere.

– Jeg tror det vil bli en tilpasning når nivået blir jevnere. Hvis man tar Norge, er det veldig store forskjeller på de beste og de dårligste på et lag, og mellom lagene. Jo lengre tid det går, vil det bli mer press på at kvinner og menn skal behandles likt. Selv bruker jeg ikke så mye energi på dette, fordi det er internasjonale regler som de som bestemmer må endre.

Stina Pernille (i midten) og de andre jentene i Storhamar hockey digger å spille ishockey. Men de synes det er dumt at de ikke får takle.
Tom A. Kolstad

– Reglene best som de er

– Vi følger de reglene som gjelder i utlandet. Det mener vi er riktig fordi det vil være dumt å spille hockey på én måte i Norge og på en annen måte i utlandet. Det vil være en ulempe når damelandslaget skal spille VM, for eksempel, sier sportssjef Petter Salsten i Norges Ishockeyforbund.

Han har jobbet i hockeyforbundet i ti år og forteller at det aldri er kommet inn forslag til forbundet om å endre disse reglene.

Hockeypresidenten: – En fornuftig regel

Ishockeypresident Nils Gerhard Nilsen kan fortelle at forbundet har fått et brev fra Likestillingsombudet, som gjerne ville vite hvorfor det er ulike regler for kvinner og menn.

– Vi forklarte det med de internasjonale reglene, og at det er av hensyn til å redusere faren for skader.

– Det virkelig likevel rart at 12 år gamle gutter kan få gjøre noe som voksne kvinner ikke får lov til?

– Særlig i USA og Canada er jentehockey stort. Da man startet opp, var ønsket å tilrettelegge for at flest mulig jenter skulle få være med. Derfor ble forbud mot takling innført, og visir foran ansiktet for kvinner også etter at man er 18 år. Jeg synes det er en fornuftig regel. Vi får med flere lenger.

– De fleste er fornøyd med reglene

Denne artikkelen står på trykk i Aftenposten Junior denne uken.
Faksimile: Aftenposten Junior

Nilsen tror at mange foreldre vil kvie seg for å sende døtrene til ishockey dersom takling blir tillatt.

– Vi mener at ishockey er en kjempefin, motorisk idrett, der man lærer å gå på skøyter. Det har man nytte av hele livet, akkurat som sykling.

– Tror du det vil bli noen forandring på reglene i fremtiden?

– I så fall vil endringen først komme på toppen, der det drives mer profesjonelt.

Petter Salsten er sportssjef i Norges ishockeyforbund. Sportssjefen forstår hvorfor jentene i Storhamar er misfornøyde, men likevel mener han at reglene er best som de er.

– Mitt inntrykk at de fleste er fornøyd med reglene som er. I utlandet er det gjort en undersøkelse blant kvinnelige spillere, og de som deltok i den undersøkelsen ønsket å beholde dagens regelverk, sier Salsten.

– Jentene i Storhamar mener hockeyforbundet bør jobbe for å endre de internasjonale reglene. Har dere vurdert det?

– Nei, vi har ikke sett noen grunn til å heve fanen internasjonalt i likestillingens ånd, sier Salsten – og legger til:

– Jeg skjønner at det kan oppfattes som kjønnsdiskriminerende siden det er forskjellige regler for gutter og jenter, men vi har ikke inntrykk av at det er noe stort ønske fra hverken klubber eller spillere om å endre regelverket. Men hvis man finner ut at man mener det er fornuftig å endre regelverket, er det ikke noe i veien for å gjøre det, sier sportssjefen.