I fjor var det full krig mellom matvarekjedene før påsken. Hvem klarte å levere det billigste godteriet?

Mandag lanserte Kiwi en utfordrer til smågodtet i butikk. «Smågodt i farta» er et beger fylt med frukt istedenfor godteri. Samtidig lover Kiwi at begeret skal følge prisen på smågodt.

Det betyr at dersom noen starter priskrig på smågodt, vil prisen på begeret med frukt synke tilsvarende.

Tre nye tiltak

Kiwi lanserte de nye produktene i Oslo mandag. I tillegg lovet de to andre tiltak for å unngå at Ola nordmann skal kjøpe for store mengder godteri.

Blant annet lover de at de ikke skal starte noen priskrig på godteri. De ønsker å oppfordre folk til å spise sunt.

De har allikevel et mål om å være billigst på alt. Dersom noen andre starter priskrig vil også Kiwi være med på den, bekrefter Kiwis kommunikasjonssjef, Kristine Aakvaag Arvin til Dagbladet. For noen ble fjorårets priskrig direkte usunn. Mange steder var det rett og slett tomt for godteri fordi folk hadde hamstret så mye.

I fjor var for eksempel prisen på smågodt helt nede i 2,90 kroner pr. hektogram. Om det blir tilfellet også i år, vil 100 gram frukt i de nye begrene koste det samme. For eksempel vil du da kunne få 100 gram blåbær for under tre kroner.

På lanseringen var også helseminister Bent Høie til stede. Han var naturligvis fornøyd med at Kiwi nå utfordrer de andre aktørene.

– Det er viktig. Det er en aktør som tar et skritt videre inn i det samarbeidet vi har. Forhåpentligvis vil de også utfordrer de andre til å følge opp, sier Høie.

De nye begrene skal plasseres så nærme som mulig kassen i hver butikk.

I tillegg reduserer Kiwi størrelsen på smågodtposene med 62 prosent. Posene rommet tidligere rundt en og en halv kilo smågodt, vil de nå kun romme rundt en halv kilo.

Sunnhet – et ekteskap?

Kiwis nye lanseringer er i håp om at vi nordmenn skal kunne klare å ta litt sunnere valg. Men hvem har egentlig ansvaret for at nordmenn spiser sunt?

– Vi har alle et ansvar. Den enkelte av oss har selvfølgelig et ansvar. Næringslivet har et ansvar og vi som myndigheter har et ansvar. Det er når vi samarbeider at vi får resultater, mener Høie.

Bent Høie snakket om viktigheten av å samarbeide om å få nordmenn til å spise sunt.
Halvor Ekeland

Han får støtte av Mari-Mette Graff, leder i Landsforeningen for Overvektige.

– Vi kan tenke på folkehelse som et ekteskap. Det er noen parter som er involvert. Det handler i bunn og grunn ikke om å regulere pakten gjennom forbud og påbud, men et felles engasjement om å tro på noe felles, sier Graff og legger til:

– Hvis ikke dagligvarekjedene og produsenter tror på folkehelse, så tilbyr de heller ikke produkter som kan bidra til det.

– Samme reseptorer som heroin

Fra talerstolen lovet Høie at også helsedirektoratet skulle ta sin del av ansvaret. Tirsdag presenterer han regjeringens Handlingsplan for kosthold. Der lover han at det skal bli vesentlig enklere for forbrukerne å velge sunt.

– De tiltakene vi gjør nå vil innebære en forandring i brødskuffene og kjøleskapene til folk. Det vil gjøre det enklere for dem som ikke har tid til å lese på næringsinnholdet på alle varer, lover Høie.

Graff var naturligvis svært fornøyd med at Kiwi nå satser på å gjøre det enklere for hver enkelt å velge sunt. Men er dette nok?

– Det er en av de aller viktigste tingene som gir raske resultater. Hvis ting får veldig mye mindre sukker og mettet fett så vil det føre til endringer, med mindre folk kompenserer på annet vis. Det tror jeg egentlig ikke de gjør. Man skal ikke underdrive betydningen av at sukker trigger de samme reseptorene i hjernen som heroin gjør. Du kan ha en sukkeravhengighet, da vil kanskje ikke disse tiltakene føre til store endringer, men for folk flest handler det om hva som befinner seg på butikken når de kommer for å handle, sier hun.