Victoria Fjellheim (15) og Altina Latifi (15) er på tur på Tasta i Stavanger – midt i skoletiden. Men om du tror de skulker, tar du feil. De er nemlig elever ved Tasteveden skole – der fysisk aktivitet har en svært sentral rolle.

Denne dagen er turgåing på timeplanen.

– Tidligere hadde vi idrettslinje, men fant ut at de elevene stort sett klarer seg selv. Vår oppgave må være å gjøre noe for dem som trener minst. Når ungdommene faller ut av idrett, må vi satse på hverdagsaktiviteter igjen, sier Ina Stråtveit, kontaktlærer og prosjektleder for Fysak.

Fysak startet opp som et prøveprosjekt på 8. trinn i 2013, men nå har alle elever fysisk aktivitet hver dag. Tre dager med Fysak og to dager med kroppsøving. Effekten har vært stor.

– De spiser mer til lunsj og konsentrasjonen deres kan ikke sammenlignes med tidligere. Også klassemiljøet er blitt bedre. Leken har gjort samholdet sterkere, sier Stråtveit.

Har ikke tilbud

For dem var det viktig å lære elevene hvordan de kan holde seg i aktivitet, uten at det koster noe, og uten at elevene skal tenke på aktivitetene som trening. Forskning viser nemlig at hver tredje ungdom som er medlem av et idrettslag, slutter med organisert idrett allerede før de fyller 17.

– Ungdom slutter med idrett blant annet på grunn av at de føler idrettslagene ikke har et tilbud som passer dem. Hvis du ikke vil bli toppidrettsutøver og heller ikke har ambisjoner om å trene fem-seks ganger i uka, er det kanskje ikke så mye rom i ungdomsidretten, sier Anne Tjønndal.

Hun er doktorgradsstipendiat ved Nord universitet i Bodø og forsker på hva som skal til for å hindre at folk slutter med idrett, og hvordan få flere aktive.

– Det største frafallet fra organisert idrett i Norge er i alderen 14 til 15 år. I 2013 var drøyt to millioner mennesker medlemmer i norske idrettslag. Av dem var 950.000 barn og ungdommer i alderen 6–19 år. Kun 280.000 var mellom 13 og 19 år. Det bygger sterkt under det som kalles «den store frafallsalderen», som går på overgangen fra barne- til ungdomsidrett, sier Tjønndal.

– Jeg liker at vi ikke får karakterer, og at jeg ikke føler press for å prestere. Aktiviteten gir god avkobling fra skolearbeidet, som faktisk er ganske krevende i 10. trinn på ungdomsskolen, sier Victoria Fjellheim om Fysak, skolens tilbud om én times daglig mosjon.
Anders Minge

Sitter i ro 70 prosent

Victoria Fjellheim (15) og Altina Latifi setter pris på at skolen tilbyr daglig fysisk aktivitet. Fjellheim spilte tidligere fotball, men da laget gikk i oppløsning, begynte hun å trene på helsestudio.

– Det var ingen som tok fotballen seriøst lenger. Hele laget sluttet, sier Fjellheim.

Latifi var så vidt innom håndballen, men falt ikke for sporten.

– Jeg klarer meg best når jeg trener alene. Nå løper jeg rundt tre ganger i uka. Resten av tiden går med til lekser, familie og venner, sier hun.

Selv om dagens ungdommer er fysisk aktive, viser tall fra Helsedirektoratet at 15-åringer sitter i ro 70 prosent av dagen.

– Min største prioritet er skolen. Mer trening vil jeg ikke bruke tid på, sier Latifi.

Altina Latifi og Victoria Fjellheim får velge hvilke daglige aktiviteter de vil delta i. Kanonball er alltid populært.
Anders Minge

Bedre læring

Ett av hovedpoengene med Fysak er at aktivitetene ikke skjer med gymtøy, men med de vanlige klærne. Bevegelsene skal gi en følelse av mestring og samtidig være sosial. Eksempler på dette er kanonball, stikkball, innebandy, dans og å hoppe tau.

– Mange elever synes gym er traurig. Blant annet prosessen med å skifte tøy gjør at mange ikke liker faget. Fysak skal derfor ikke være gym, sier Stråtveit.

Den eneste uteaktiviteten er å gå tur.

– Den mest kontroversielle aktiviteten vi har – både blant lærere og elever – er faktisk å gå tur. Faren for dårlig vær, og at rundturen er på to kilometer, gjør at mange kvier seg for å delta, sier hun og fortsetter:

– Turgåing er kanskje den eneste aktiviteten alle kan ta med seg videre i livet. Vi opplever at ungdommer faktisk ikke vet hvordan man går på tur. Derfor har vi lært dem det, sier Stråtveit.

- Når ungdommene slutter i idrettslaget, finnes ikke så mange alternativer. Alle idretter er rimelig spesialiserte og vanskelige å hoppe inn i. Da blir ofte alternativet treningssenter, jogging eller ingenting, sier Ina Stråtveit, ansvarlig for treningsopplegget Fysak ved Tastaveden skole i Stavanger.
Anders Minge

Forskning: Ungdommene var sprekere på 80-tallet

Det er nødvendigvis ikke en ulempe å kutte ut idrettslaget, men du bør absolutt ha erstatningen klar.

Uansett: ungdommene på 80-tallet er fortsatt sprekere.

Sindre M. Dyrstad er professor i idrettsfag ved Universitetet i Stavanger. Han har sammenlignet tidene elever ved videregående skoler i Stavanger løp 3000 meter på fra 1980 og frem til 2009. Testresultatene til 4981 gutter og jenter danner grunnlaget for studien.

Sindre M. Dyrstad, professor i idrettsfag ved Universitetet i Stavanger.
Anders Minge

– Tidene fra 1980- og 90-tallet skiller lite. Det virkelig store spranget skjer til 2000-tallet. Da ser vi tydelig at den fysiske formen er kraftig redusert. De ti prosent raskeste guttene på 2000-tallet økte løpetiden med fire prosent, målt mot tall fra 80-tallet, mens de dårligste økte med 17 prosent, sier han.

Best på 80-tallet

Selv om ungdommene på 80-tallet var sprekere enn på 2000-tallet, ser Dyrstad at nyere studier nå indikerer en stabilisering av ungdommenes fysiske form.

– Det er grunn til å anta at dagens unge ikke beveger seg mindre enn de gjorde for ti år siden, og skoletiltak som på Tastaveden er viktige og gir effekter for både læring og helse, påpeker han.

Ut fra Ungdata-undersøkelsen ser han tydelig at ungdommer endrer treningsvaner i overgangen fra ungdomsskole til videregående skole.

– 15–16-årsalderen er en kritisk fase. Elevene får nye venner og andre vaner, noen velger nye arenaer å være aktive på. For disse betyr det ikke så veldig mye at de slutter med organisert idrett. Men en del blir mer inaktive.

Denne gruppen skulle han ønske at idrettslagene la bedre til rette for å beholde lenger.

Altina Latifi prøvde seg på håndballbanen, men falt ikke for sporten. Nå jogger hun et par ganger i uka. Da Victoria Fjellheim sluttet på fotballaget, ble treningsstudio alternativet.
Anders Minge

– Ofte er kameratskapet i laget og tilknytning til klubben viktigere enn det sportslige. Det er helt ok at enkelte lag vil satse, men synd for dem som faller utenfor.

Ifølge Dyrstad er det svært viktig å holde på gode treningsvaner til man passerer 20 år.

– Studier viser at man da ofte klarer å fortsette med trening store deler av livet, sier han.

I dag tar flere ungdommer høyere utdannelse enn tidligere. Dem med lengst utdanning trener mest.

– Ved å studere lærer man å ta til seg informasjon – også kunnskapen om trening. Man lærer i tillegg å ta i bruk helsevesenet og får muligens bedre økonomi, som igjen fører til at man får råd til å være fysisk aktiv, sier Dyrstad.