I Bymarka i Trondheim gjør Lene Storrø skiene klare for årets første skitur. Sønnen Daniel Storrø Skalmerås (8) har allerede testet ut forholdene i marka. Det er ingen nykjørte løyper som venter mor og sønn, men våt nysnø skal ikke ødelegge opplevelsen som venter den neste timen. Kosen er uansett reddet med en liten sjokoladeoverraskelse på innerlommen.

– Jeg tror det er alfa og omega at man får inn gode vaner som ung, sier Storrø, som har mange minner om turer i naturen som liten jente.

Hun bruker marka hele året. Oftest et par ganger i uka. Hun går på ski, løper og har også ridd en del på hest.

– Når det har vært lite snø som i vinter, har jeg gått til fots med piggsko. Det er alltid godt å komme seg ut, mener Storrø.

Generalsekretær i Norsk Friluftsliv, Lasse Heimdal.
Norsk Friluftsliv

13 prosent på tur

På oppdrag fra Norsk Friluftsliv gjorde Ipsos nylig en undersøkelse (se fakta) om nordmenns turvaner. Svarene de fikk gledet generalsekretæren i Norsk Friluftsliv, Lasse Heimdal.

– Det er faktisk bare 13 prosent som ikke er på tur i naturområder månedlig, sier Heimdal.

I undersøkelsen sier 67 prosent at de går tur i naturområder ukentlig eller oftere. Med naturområder menes fotturer, skiturer eller sykkelturer i parker eller andre grønne områder, langs sjøen, i skog og mark eller på fjellet. Turen må ha vært på minst 15 minutter.

– Det står ikke så ille til med turaktiviteten til nordmenn, oppsummerer Heimdal.

Han merker seg at de ivrigste turgåerne er i alderen 40–59 år.

De siste årene er det brukt millioner av kroner på å skilte turer i nærmiljøet over hele Norge. God informasjon om turmuligheter er et viktig tiltak for å få flere i aktivitet.
Håvard Haugseth Jensen

Jobber mot ungdommen

Men én aldersgruppe er ikke like ivrig. I aldersgruppen 15–24 år går bare 35 prosent av de spurte mer enn fire turer i løpet av en måned. Heimdal er opptatt av at de neste generasjonene viderefører den norske turtradisjonen.

– Å gå tur er det viktigste bidraget til fysisk og psykisk helse. Vi må fange opp de mange som står utenfor den organiserte idretten. Undersøkelser viser at for mange tar laptopen og tv-skjermen mye av fritiden, sier han og legger til:

– Som voksne tar vi med oss de holdningene til aktivitet som vi får som barn, så her spiller foreldrene en viktig rolle. De må sette grenser for tidsbruken på skjermaktiviteter, og de må skape gode turopplevelser, mener han.

Riktige klær og utstyr

– Hva er ditt tips til en god turopplevelse?

– Det er ikke alltid så viktig å gå de store avstandene. Finn på aktiviteter som de synes er morsomme. Det kan være å bygge en borg eller lage en hoppbakke. Og ta med rosiner, frukt og en termos med drikke på tur.

For å ha glede av en tur, mener Heimdal at noen enkle forutsetninger må være på plass:

– Du må vite hvor du kan gå og du må vite hvordan du skal kle deg. Er det glatt føre og du ikke skal på ski, er brodder et fantastisk hjelpemiddel som også gjør turen bedre, sier han.

Havva Cukurkaya har jobbet som prosjektleder for flerkulturelle i Den Norske Turistforening i fire år. Hun opplever at kunnskapen om det norske friluftslivet ofte er dårlig blant innvandrere.
Marius Dalseg Sætre

Innvandrere er en annen gruppe som er viktig å nå, ifølge prosjektleder for flerkulturelle i Den Norske Turistforening (DNT), Havva Cukurkaya. Hun mener lite bruk av naturen skyldes dårlig kunnskap om det norske friluftslivet.

– Det er mange som føler seg utrygge. Noen tror det er slanger i trærne, og andre er livredde for ville dyr som bjørn og gaupe. Andre tror de vil få kjeft fordi terrenget er eid av private. De våget ikke oppsøke skogen, de var redde for å gå seg bort og miste retningen. De skjønte ikke hva skiltingen betydde, sier prosjektlederen.

Ved å invitere med seg flerkulturelle på tur, har hun fått dem til å forstå mye av drivkraften bak den norske turgleden. De har spist matpakke ved skogsvann og på fjelltopper, og nå vil de på kajakkurs, skikurs, klatrekurs og overnattingsturer. Egne steder for lån av utstyr gjør terskelen lav for å bli med.

– De gjør seg egne erfaringer og opplever hvor godt det gjør både fysisk og psykisk å gå på tur. De opplever mestring og blir nysgjerrige på å lære mer.

Morten Karlsen oppsøker naturen hele året. Han drives av spenning og gjør gjerne turen opp bakken litt med krevende ved å sykle på bakhjulet.
Håvard Haugseth Jensen

Drives av adrenalinet

Med 244 turer på stisykkel i fjor, må Morten Karlsen sies å være blant de ivrigste brukerne av naturområdene i nærmiljøet. Denne formiddagen sykler han langs veien på sin 12 kilo tunge fatbike. For å få ekstra utfordring og spenning, sykler han på bakhjulet.

– For meg er aktiviteten adrenalindrevet. Å løpe er så kjedelig at jeg «dauer». Hvis jeg skal løpe opp en bakke, er jeg aldri i tvil om at jeg kommer meg til toppen. Gjør jeg det samme på en sykkel, møter jeg alltid utfordringer, forklarer han.

I tillegg til spenning, jakter Karlsen også på selve naturopplevelsen.

– Marka er forskjellig fra dag til dag. Lydene. Luktene. Ingen dag er lik. Jeg har kompiser som sykler på rulle innendørs hele vinteren. Det er mye de går glipp av. Jeg har også sett folk som går i marka med støyreduserende hodetelefoner. Det skjønner jeg ingenting av, sier Karlsen og sykler videre mot toppen.