Takk og pris for at sesongen nærmer seg. Jeg vet ikke om jeg klarer å se flere treningskamper i år. De er en lidelse, fra begynnelse til slutt. Det er en slags anti-fotball vi blir servert. Det vi forbinder med en god fotballkamp – gleden, spenningen og teknikken – er fullstendig fraværende. Kampen mot Haugesund var intet unntak. Det var fotball fra laveste hylle som ble spilt. Det var svak presisjon, lite kreativitet og null underholdning.

Hvis det er dette Brann skal by sine supportere om et par uker, kommer billettsalget til å gå tregt. Men det er heldigvis lov til å håpe på bedre tider. Treningskamp er nå en gang kun trening, og treningskamper på La Manga er i særdeleshet poengløse affærer; de har det med å blåse bort.

Når eliteserien sparkes i gang, er det ikke bare oss supportere som vil våkne opp fra dvalen; Brann-spillerne vil gjøre det samme (noe annet tør jeg ikke å tenke på).

Dessuten vil Lars Arne Nilsen da spille med sine elleve beste, hvilket de ikke gjorde mot Haugesund. Hvem de elleve er, er ikke opplagt. Forskjellen mellom de beste og de nest beste er marginal. Dessverre. Jeg skulle gjerne sett flere opplagte enere på dette laget. Det er vel bare Vito Wormgoor, muligens Piotr Leciejewski og Fredrik Haugen som foreløpig skiller seg ut.

Brann leverte ingen god kamp mot Haugesund torsdag.
Tor Høvik

Mot Haugesund fikk Jonas Grønner og Azar Karadas vist at de står bak Acosta og Vormgoor i midtstopperkøen. Grønner hadde en del uheldige involveringer, og var innblandet i baklengsmålet. Ruben Kristiansen er bankers på venstrebacken, mens det på motsatt side er tre spillere som kjemper om den samme plassen. Amin Nouri burde vært det åpenbare valget, men det ser ut til at Brann nedprioritere ham. Det er vanskelig å forstå. Nouri skrev i sin tid en treårskontrakt med Brann. Den gjelder fortsatt. Hva er egentlig problemet?

Gilli er ok, men har ikke overbevist meg ennå om at han er rett høyreback for Brann. Vidar Ari Jonsson derimot virker uhyre spennende. Han fikk ikke spilt mye mot Haugesund, men han har tidligere gjort et godt inntrykk.

Siden Peter Orry Larsen er ute med en strekkskade, tipper jeg at Nilsen velger de samme tre som i fjor, det vil si Barmen med sin hodestyrke, Haugen med sin eminente pasningsfot, og Sivert Heltne Nilsen med sin stabiliserende kraft.

På kantene blir det Deyver Vega og Daniel Braaten. Ingen av dem er i toppform. Begge glimter til, men ikke ofte nok. Det går i rykk og napp. De har dessverre ingen reelle utfordrere.

Hvem Brann-treneren velger av Jakob Orlov og Torgeir Børven aner jeg ikke. Jeg vil tro at de går en stund før han detter ned på et klart førstevalg. Hvem motstanderen er avgjør hvem av dem som får tillit.

Det er bare en treningskamp igjen før Mesterfinalen mot Rosenborg skal spilles. I den – mot Sogndal 25. mars - bør Brann lokke oss med offensiv og attraktiv fotball. Det var de nemlig ikke i nærheten av å gjøre mot Haugesund.