Det er ikke på Lerkendal at vi forventer at Brann skal ta poeng. Bortemøtene der pleier for Brann å bli en grusom affære. Det ble det også i år, men ikke fordi Brann ble knust, men fordi de var så nær.

Avgjørende mål imot, langt inne i overtiden, er noe av det verste som kan skje, og nå har vi etter syv serierunder allerede opplevd det tre ganger.

Det begynner å bli en vane, en uvane, og da kan vi ikke lenger skylde på uflaks. Da handler det om gale valg og konsentrasjonssvikt.

I forrige kamp var det Sivert Heltne Nilsen som sto for feilvalget (frisparket som han sendte utover sidelinjen), mot Rosenborg var det hans far som etter min mening tok en gal beslutning.

Eduardo Andersen, også kjent som Doddo.
Vegar Valde

Da Kristoffer Barmen måtte ut med skade i sluttminuttene skulle Lars Arne Nilsen frakoblet autopiloten og valgte en annen endring enn å sette inn Azar Karadas inn som spiss, og samtidig skyve Daniel Braaten ned på midten.

For det var nettopp Daniel Braaten som slapp markeringen da Konradsen fikk lov til å bli dagens helt i Norges tredje største by.

Ikke det at jeg klandrer Nilsen. Tvert imot, jeg hyller mannen som har gjort underverker med Brann.

Gapet mellom Rosenborg og Brann blir stadig mindre. I fjor ble Brann ble rundspilt og ydmyket i Trondheim. I år var vi en keepertabbe unna poeng.

Ja, det er et lite mirakel det som Nilsen har fått til. Vi må ikke glemme bakteppet, det som forteller oss at Rosenborg er så rikt bemidlet at de kan hente tidligere Arsenal-spiller Nicklas Bendtner, mens Brann er så fattige at de ikke kan gjøre annet enn å hente Bosman-spillere som for eksempel Peter Orry Larsen.

Se høydepunkter fra Roenborg-Brann 2–1

Sistnevnte var ikke mye synlig mot RBK. Det var derimot en annen eks-Aalesund-spiller.

Vito Wormgoor var kort sagt strålende i Branns midtforsvar. Hans makker Bismar Acosta var også god, selv om han igjen bommet på en sjanse som går inn i kategorien hundre prosent. Kristoffer Barmen vikarierte utmerket på den sentrale midtbanen, mens Gilli Rólantsson stadig overrasker oss positivt. For et vanvittig skudd han hadde i det 79. minutt.

Det er mye positivt å ta med seg fra turen til Trondheim. Brann har gjort fremskritt. Men selv om Brann på ett år har beveget seg fra et ydmykende tap til hederlig tap på Lerkendal, så er tap fortsatt tap. Det gjør like vondt.